|
�Synliggjort barndom og andre portretter� Utstilling i Tegnerforbundets galleri, Oslo – 98 Utdrag av katalog av Leena Mannila. Reidun Aafløy Hansens utstilling viser et titalls byster, i hovedsak st�pt i gips, samt et tilnårmet samme antall store tegninger i kull. Samtlige arbeider er portretter. Som en kjerne innerst inne lyser to barneportretter av kunstneren selv, henholdsvis som 4- og 9-åring. Vi fornemmer den fårste beveger som har satt kunstneren i sving: En lengsel etter en selv, et akutt og dypf�lt behov for – g� tilbake i tiden, – reflektere over egen person: Hvem var barnet som var meg? I sine selvportretter bruker kunstneren gamle familiefotografier som det konkrete utgangspunkt og dår�pner for minner fra barndommens rike. Reidun Aafløy Hansen har funnet bekreftelse i lyrikeren Stein Mehrens ord: �Kunstnere er mennesker som ikke ble sett som barn, og som hele resten av sitt liv arbeider med – skape et verkt�y til – se seg selv med�. Kunstneren kaller sine byster for �sjelebilder�. I hennes tilfelle er ikke dette tomme ord. Reidun Aafløy Hansen er godt bevandret på kunnskapssiden i fag som kunsthistorie og klassisk arkeologi som hun har studert ved siden av – ha skaffet seg utdannelsen som billedkunstner i moden alder. I kunstens lange linjer kan vi se hvordan forholdet mellom form og sjel har vårt noe som har opptatt kunstnere i perioder helt siden oldtidens Egypt og antikkens Hellas og Roma. Sjelen uttrykt i form er Reidun Aafløy Hansens ambisi�se prosjekt denne gangen. Utstillingens tittel �Synliggjort barndom og andre portretter� angir tonen: Dette er meget intime bilder – nåre og balanserte på alle tenkelige vis. Sett mot bakgrunn av kunstnerens heftig ekspresjonistiske malerier med motiver av hoder og masker de siste ti årene ,markerer den aktuelle m�nstringen en annen orientering i retning av det beherskede og harmoniske, dvs. klassisistiske idealer. Reidun Aafløy Hansens motiver er i hovedsak kvinner og barn. Skulpturene avdekker en vilje til – trenge inn i motivenes vesenskarakter slik den kommer til uttrykk i ytre form, – gjengi den s� naturtro og riktig som mulig. Det hviler en mykhet over prosjektet som ikke er forbundet med noen form for trang til – utlevere de avbildede personene – som jo er familie og venner – på en avslårende m�te. Det er ingen psykologisk påg�enhet – spore i en slik retning, ingen gransking av sjeledypet i den hensikt at kunstneren ved – portrettere personene skulle påst� noe, tillegge dem sine egne oppfatninger om dem. Dette er skulpturer som er formet med årb�dighet overfor motivene og under den eldgamle troen: �Likheten bevarer sjelen�. Kunstneren velger – holde seg utelukkende til det hun ser – den ytre formen – og hun v�ger det stykke – mene og tro at hun s�ledes har fanget inn sjelen til de avbildede. Det er modig gjort. Reidun Aafløy Hansen viser meget gode ferdigheter i behandlingen av tredimensjonal form. M�ten hun lar lyset forme blikket vidner om at abstrakte studier omkring lysets virkning på materialer og form har hun f�tt med seg i nistepakken. Ved – henlede oppmerksomheten på blikket til de avbildede, har hun klart – poengtere nettopp det sjelelige ved sitt prosjekt. Tegningene som utgjår den andre delen av m�nstringen veksler mellom selvstendige arbeider i tilknytning til skulpturene og utenom dem. De er ingen formstudier til byster som var underveis, men tegnet etter at skulpturene ble til. S�ledes er de del av selve utstillingskonseptet, og bår ses som en autonom del av helheten. |
|
|